Her på den lille haugen vår er vi uten solskinn fra omtrent midten av desember til midten av januar. En større haug stenger sola ute og etterlater oss i skyggen. Men nå er sola tilbake til glede for både små og store.
Vi kledde oss i gult, og noen hadde med solbriller for å hilse sola velkommen. Vi hørte det samiske eventyret om hvorfor sola er borte om vinteren, og klippet ut sol i papp og limte på solstråler. Som seg hør og bør på enhver fest hadde vi festmiddag, og lagde oss deilig pizza. Det ble bakt solboller til ettermiddagsmåltidet, noe som falt i god smak hos de fleste.
Så kunne vi hilse på sola to ganger i løpet av dagen. Første gan tittet den såvidt fram i noen minutter på den ene siden av den store haugen, mens vi satt og spiste lunsj. Senere på ettermiddagen viste den seg fram ei litt lengre stund på den andre siden av haugen. Den stråler fortsatt like vakkert på denne siden av "mørketida".
